Hjem fra krig

Fotograf Håvard Bjelland og journalist Bjørn Asle Nord har i flere år fulgt norske soldatveteraner. Dokumentarboken «Gi meg heller livet» er en beretning om sår som ikke gror. Den viser krigen som blir med hjem til Norge, men utspiller seg i det stille.

 

Boken, som ble lansert i januar, er en nær og tilstedeværende dokumentar. Gjennom 13 soldatveteraners personlige historie og hverdag, får vi innblikk i traumer, angst og søvnproblemer. Arrene er fysiske og mentale. Mange kjemper en årelang kamp mot offentlige systemer, for å få hjelp og erstatning, for å bli forstått. Flere sliter med alkohol og høyt medisinbruk. Noen har flyttet til Thailand.

– Følelsen av avmakt går igjen. Noen har isolert seg selv, andre føler seg utstøtt, sier Bjelland.

De personlige møtene med veteranene i deres hverdag har vært sterke og gått over lang tid.

– De har betalt en høy personlig pris på vegne av oss alle. Det er vanskelig å komme tilbake til et land der mange ikke en gang anerkjenner at vi er i krig, sier Bjelland.

Tett på hverdag
Det hele begynte i 2007-2008. Håvard Bjelland og Bjørn Asle Nord, som allerede hadde jobbet sammen for Bergens tidende i flere år, laget en rekke nyheter og reportasjer om temaet som fikk nasjonal oppmerksomhet med etterfølgende politiske konsekvenser. Bjelland og Nord ble også nominert til Den store journalistprisen for deres arbeid om skadde soldatveteraner.

Under nattehimmelen i Afghanistan i 2010, sovende blant unge norske soldater, tenkte Bjelland tilbake på et møte med veteranen Tore Møller. På tidlig 90-tallet ble han skadet for livet etter å ha blitt sendt ut for fredsnasjonen Norge. Ideen om bok tok så form. Det tidligere journalistiske arbeidet ga et viktig grunnlag for tilgang. De kjente miljøene og hadde kontaktene. Likevel var starten vanskelig.

Helt fra begynnelsen var Bjelland klar på at de som ville med i boken måtte være åpne og ærlige. All dokumentasjon skulle også på bordet. Samtidig fant han et sterkt ønske om å ville fortelle om baksiden av medaljen.

– Å komme helt innpå mennesker som er i en sårbar situasjon og i et ellers utfordrende liv, er vanskelig å be om. Det krever tillit, og tillit er tid. Vi ser på alle i boken som modige. De har bestemt seg for å vise hvordan livet deres har blitt. Mange har gjort det i håp om å hjelpe andre i samme situasjon, og de som kommer etter, sier Bjelland.

–Gi meg heller livet
Veteranen Tore Møller er en av enkelthistoriene fra 2008 som Bjelland og Nord har fulgt hele veien.

– Tore blir aldri helt ferdig med krigen, sier Bjelland.

Bokens kapittel om Tore Møller forteller om tvangsinnleggelse og bunker av dokumentasjon på krigens personlige omkostninger.

– Tore sier selv at siden 90-tallet har han kjempet mot det landet han dro i krig for, for å få hjelp og erstatning.

Da Tore Møller ble skrevet ut av sykehuset i Nordland etter to månenders tvangsinnlegging, ble Bjelland med hjem til en leilighet der flaskene sto på bordet og kalenderen på den sammme datoen han ble tatt hånd om av politiet.

I romjulen var både Bjelland og Nord hjemme hos den syke veteranen. ”Gi meg heller livet”, sa han til dem. Møller orket ikke lenger tenke på erstatning for de alvorlige psykiske skadene han pådro seg i tjeneste for Norge.

Mindretallets historie
– Det har vært mange heltebøker om soldatveteraner. De har sin plass, men for oss var det viktig å fortelle en annen side. For oss er de som har stilt opp i denne boka også helter, sier Bjelland.

Siden andre verdenskrig har over hundre tusen norske soldater vært i utenlandstejeneste. Når Norges engasjement i Afghanistan er over, blir det 10.000 soldater til.

Bjelland understreker at dette er mindretallets historie – et mindretall det er viktig å ikke marginalisere. Dessuten er det få og mangelfulle undersøkelser på senskadene av krig i Forsvaret. Det antas å være store mørketall.

Boken har for Bjelland og Nord vært mulig å realisere med midler fra Fritt Ord, samt permisjon, fleksitid og avspaseringsdager fra arbeidsgiver i Bergens tidende. Både ferier og helger har videre blitt spist av.

– En bok som dette handler om tid til å være med folk i hverdagen deres. Det er ikke det å ta bildene som er utfordringen, men tiden man bruker på å få tillit og for så å komme i den posisjonen til å ta bildene.

Stiller ut på DOK:14
Bjelland er blant de nominerte til Årets bilde 2013 som finner sted på Victoria scene i Oslo fredag 21. mars.

Han har også fått midler av Fritt ord til å stille ut bilder i Fredrikstad under den nasjonale dokumentarfestivalen DOK:14.

Her kan du se innslaget fra Lørdagsrevyen med Bjelland, Nord og en av veteranene i boken: http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa02011114/11-01-2014#t=27m29s

Et bokutdrag finner du her http://issuu.com/skaldforlag/docs/9788279592068_issuu

……………………………………………………………………………………………………….

 

Håvar Bjelland (f. 1966) er fra Askøy og har bodd i Oslo siden 1987. Han arbeider som fotograf ved Bergens Tidendes oslokontor og har vært fotograf på avisen siden 1985. Bjelland har hittil vunnet 13 priser i presse- og dokumentarfotokonkurransen Årets bilde. I 2011 ble han nominert til Den store journalistprisen for arbeid om skadde soldater. Han fotografier fra krigen i Afghanistan har blitt vist i tre separatutstillinger.

Bjørn Asle Nord (f. 1966) er fra Nordfjordeid og har jobbet i Bergens Tidende siden 1991. Han er spesialist på fortellende journalistikk og har de siste ti årene jobbet i feature/magasinredaksjonene. Nord har i 2009 og 2011 blitt nominert til Den store journalistprisen for arbeid om skadde soldater. Han er utdannet journalist fra Høgskolen i Volda.