Klar for Dok: Walter Astrada

Han kom i november, og tilbrakte julaften på krisesenter. Walter Astrada er i Norge for å dokumentere vold mot kvinner i et av verdens beste land å bo i. Onsdag viser han bilder på Dok-festivalen.

– Hvordan startet prosjektet om vold mot kvinner?

– Jeg syns dette er noe som må fortelles: Det foregår mye vold mot kvinner, og det berører mange. Det begynte med at jeg leste om at Leger Uten Grenser jobbet med kvinnerettigheter i Liberia. Etter hvert samlet jeg informasjon, og så at selv i Spania blir et høyere antall kvinner enn menn drept. Jeg tenkte hvordan kan jeg gjøre noe om dette, og utvide det til et prosjekt, og leste flere rapporter om flere land. Jeg kom frem til å gjøre noe fra ett land i hvert kontinent.

– Hvorfor Norge?

– Norge er regnet som et av verdens beste og tryggeste land å bo i, men tallene på vold mot kvinner er høye også her. Fordi det er et land som burde være ”perfekt” valgte jeg det som et eksempel fra Europa. Vold mot kvinner er et alvorlig problem også her. For eksempel, hvorfor er det 54 krisesentre her hvis det ikke eksisterer vold mot kvinner? Hvorfor er politiet spesialtrent til å takle slike saker?

I Spania blir 60-75 kvinner drept årlig. Der er innbyggertallet 44 millioner. I Norge de første 7 årene av 2000-tallet ble 72 kvinner drept, 10 per år. Det er derfor ikke sant at det er mindre vold mot kvinner her.

Norge et trygt land, men hvis du er kvinne er det ikke like trygt. Gjennom å arbeide her har jeg fått bekreftet at volden er overalt.

– Hvordan jobber du i Norge?

Jeg har gjort mye research, lest mye. Mange må vite hva jeg gjør her slik at de kan hjelpe til å spre ordet. Normalt jobber jeg ikke på den måten, vanligvis jobber jeg så stille som mulig. Nå holder jeg en liten tale når jeg er på fest. Alle kjenner noen som kjenner noen!
En artikkel på foto.no hjalp litt på å få oppmerksomhet, eller har jeg fått mye hjelp gjennom krisesentrene, fotografkollegaer i Norge, en journalist i VG, og advokater som har tatt den direkte kontakten for meg.

Vold i hjemmet og voldtekt er det vanligste. Voldtekt skjer ikke bare på gaten: 15-18 prosent er overfallsvoldtekter, resten skjer i hjemmene og på fest. Og mange voldtekter blir aldri rapportert. Disse forholdene vil jeg at skal gjenspeiles i prosjektet.

– Hvordan finansierer du arbeidet?

– Hele prosjektet er finansiert på stipender, bortsett fra det første jeg gjorde. Jeg begynte å søke stipender, men det var ikke suksessfullt. Derfor dro til Guatemala for egen regning. Fordi jeg fikk en World Press Photo-pris fikk jeg råd til å dra tilbake.
Deretter dro jeg for å bo og jobbe i Uganda. Da fikk jeg stipend av Alexia Foundation kunne jeg dra til India, og de hjalp meg også med støtte til å produsere multimediaproduksjonen Undesired. Et Getty-stipend ga meg råd til å dra hit. Det hjalp å ha noe å vise til.

Når jeg har basen min her i nesten fem måneder, reiser jeg også ut. Parallelt er jeg i Irland noen turer og jobber med et prosjekt om MS. Også holder jeg noen foredrag og selger bilder.

Man trenger ikke se Norge som et land, men som en del av prosjektet, helheten. Kongo er et av de verste stedene etter konflikt. Guatemala har høyest antall drap av kvinner. India har flest jenteaborter. Alle disse landene er på et lavere økonomisk nivå, men jeg vil vise at vold mot kvinner ikke trenger å ha sammenheng med økonomi. Men hvis jeg hadde tatt Spania ville mange kanskje skyldt på at det er machokulturen. Men hvis du tenker at Norge er et av de tryggeste landene i verden, med høyt utdanningsnivå og levestandard, også har det likevel mye vold:

– Hvordan har det gått å jobbe her?

– Så langt har 11 kvinner stilt opp, men det har ikke vært lett. Nordmenn generelt er lukket. Men de jeg møter nå er veldig åpne. Nå vet folk hva jeg holder på med, og de syns også det er viktig å vise at vold mot kvinner også skjer her. Selv om nordmenn er lukket i begynnelsen, er de veldig åpne og hjelpsomme om man bruker litt tid. Nå hjelper folk meg å finne andre til å stille opp.

– Hvordan finansierer du arbeidet?

Hele prosjektet er finansiert på stipender, bortsett fra det første jeg gjorde. Jeg begynte å søke stipender, men det var ikke suksessfullt. Derfor dro til Guatemala for egen regning. Fordi jeg fikk en World Press Photo-pris fikk jeg råd til å dra tilbake.

Deretter dro jeg for å bo og jobbe i Uganda. Da fikk jeg stipend av Alexia Foundation til å jobbe med seksualvold i Kongo. Et Getty-stipend ga meg råd til å dra hit. Det hjalp å ha noe å vise til.

Når jeg har basen min her i nesten fem måneder, reiser jeg også ut. Parallelt er jeg i Irland noen turer og jobber med et prosjekt om MS. Også holder jeg noen foredrag og selger bilder.

Se flere av Walter Astradas bilder på www.walterastrada.com

Walter Astrada og Espen Rasmussen viser bilder under kveldens program på Litteraturhurhuset i dag, onsdag.

Pangstart for Dok12 : fotografi.no -

[…] med Walter Astrada som viste bilder og fortalte om sine prosjekter i går. Les Jo Straubes intervju her. Sami […]