Fanget av en Storm-vind

Brian Storm er en av stjernene i Perpignan. I år som i fjor.

Alle vil beherske mulighetene med multimedia, men ennå er det Storms domene nesten alene. Han har vært på Visa pour l’Image siden 1999 og sett bilder og truffet mange dyktige fotografer.

– Jeg tenkte mange ganger at jeg ønsket å se intervjuer av menneskene på bildene. Hvorfor bare ta bilder av folk, men ikke også gi dem en stemme?


Foto: Jo Straube

Sene kvelder på Grand Cafe de la Poste har ført til mange samtaler om nettopp dette. Det har resultert i en rekke multimediaproduksjoner: Patrick Browns ”Black market”, Danny Wilcox Fraziers ”Driftless”, Walter Astradas ”Undesired”.

– Alle møtte jeg på la Poste.

På presentasjonen sin viser Storm fram traileren til det neste store de lager: Seamus Murphys bilder fra Afghanistan gjennom 15 år, ”A Darkness Visible” som det ennå gjenstår et års etterarbeid med. Men de kan tillate seg å bruke god tid. 

– Vi lager bare universelle historier som berører oss alle og har lengre levetid, ikke kjappe nyheter. Om det er video eller stills er ikke viktig, vi går for det som er mest visuelt, sier Storm, som bruker tiden på å vise hvordan de tenker i MediaStorm.

Storm går gjennom hvordan de bygger opp historiene sine. Han viser kapitlet om Harry og Ellen i den 20 minutter lange ”Driftless” om Iowa.

– Det er 364 ord i denne reportasjen. Veldig lite. Det handler om å forenkle informasjonen.


Foto: Jo Straube

Langsomme bilder

– Jeg ble deprimert første gang jeg lærte at folk gjennomsnittlig ser på bilder i 0,6 sekunder. Derfor er det første stillbildet i historien her åtte sekunder, slik at du som seer blir tvunget til å studere bildet og denne mannens bakgrunn.

Det er å påvirke mennesker Brian Storm ønsker. Ett drap er en tragedie, mens en million drap er bare statistikk.

– Vår oppgave som fortelle er å gjøre disse tragediene til mer enn statistikk. Men bare å bevisstgjøre folk holder ikke lenger, mener han.

Marcus Bleasdales ”Rape of a Nation” ble spredt av en amerikansk diamanthandler som ikke ønsket å støtte oppunder en blodig diamantindustri.

– Det er mye bedre at en av deres egne sprer historiene. Sosiale medier er nesten en revolusjon på høyde med industrielle revolusjon, fordi når det er kvalitetssjekket og anbefalet videre av dine egne venner er det mye større sjanse for at du klikker på og ser hva det er. Vi prøver ikke å nå 50 millioner mennesker, men nå de som bryr seg og vil gjøre noe.

Som en naturlig følge av dette er store organisasjoner viktige kunder for MediaStorm. De samarbeider  tett med organisasjoner og har gjort arbeid for Leger uten Grenser, Røde Kors og flere, som alle også har blitt informasjonsleverendører. I samarbeid med Reuters har de laget et stort arbeid om krigen i Irak.


Foto: Jo Straube

Ønsker velkommen etter

– NBC ville de ikke produsert disse historiene. ”Ingen vil se det”, ville de sagt, men nå vet jeg at de tar feil. Og nå vil jeg ikke jobbe der, det er her.

Med over en million seere på nær hver eneste av alle reportasjene de har publisert kan han si det.

– This is our time guys, to step up. The world is hungry for those stories.

MediaStorm gir bort businessmodellen gjennom kursing.

– Det er kanskje dust fra et businessperspektiv, men vi driver ikke for profitten. Vi tjener nok til å leve av det, og vil bare være med å forme hvordan vi forteller historier fremover.

Som han har sagt til så mange fotografer før:

– Dude, got sound? Gjør gjerne fotoboken, men hvis du forandrer måten å rapportere på kan du nå et mye større publikum.