JOOP SWART MASTERCLASS 2010: EN OPPSUMMERING

Det har gått en og en halv uke siden jeg kom hjem fra Masterclass. Her skal jeg forsøke å gi en oppsummering av hva jeg opplevde under en utrolig interessant og intens uke i Amsterdam.

Joop Swart Masterclass har blitt organisert av World Press Photo hvert år siden 1994. Under Masterclass møtes noen av de mest erfarne personene fra ulike felt innenfor fotoverdenen og 12 utvalgte unge fotografer. Tanken er at  «masterne» skal dele og formidle sin kunnskap og erfaring til de yngre fotografene. I år kom fotografene fra USA, Kanada, Australia, Bangladesh, El Salvador, Spania, Italia, Sveits og Norge.

Mastere og studenter er samlet utenfor Foam Gallery i Amsterdam. Foto: Michael Kooren/Hollandse Hoogte.

Masterne i år var Jodi Bieber (Sør-Afrika); fotograf og medlem av Institute, Alejandro Castellote (Spania); kurator, Dewi Lewis; redaktør for britiske Dewi Lewis Publishing, Antonin Kratochvil; fotograf og grunnlegger av VII, Santiago Lyon (USA); direktør for foto i AP og Maggie Steber (USA), fotograf.

12 ulike tolkninger av «persistence»
Før vi møttes i Amsterdam, hadde vi brukt sommeren på å jobbe med hvert vårt prosjekt til årets tema «persistence» (utholdenhet). Siden jeg har bodd og jobbet lenge utenlands, bestemte jeg meg for å dra hjem, men til en del av Norge jeg ikke kjente så godt, nemlig Finnmark.
Norges største fylke har også færrest innbyggere, og jeg ville fokusere på ungdom, som på en eller annen måte har et ansvar for å videreføre et bærekraftig samfunn. Samtidig ønsket jeg å undersøke mer hverdagslige følelser knyttet til ungdomstida. Prosjektet har fått arbeidstittelen «Everybody Knows this is Nowhere», som henspiller til måten ungdommene selv omtalte hjemstedet sitt på, men også andres oppfatning av denne delen av Norge

Maria og Malin tar nattbad i Adamsdal i nærheten av Båtsfjord. Foto: Andrea Gjestvang

Richard og Marcu praktiserer parkour, en urban sport som går ut på å komme seg fra A til B på en mest mulig effektiv måte. Foto: Andrea Gjestvang

Bilder og tekst ble sendt til World Press Photo i forkant, slik at de kunne lage ferdig boka til Masterclass skulle arrangeres i Amsterdam i månedsskiftet oktober-november.

En intens uke i Amsterdam
Masterclass var utrolig velorgansiert på alle måter, og folkene ved World Press Photo bidro sterkt til at det ble en helt spesiell opplevelse. Selve undervisningen foregikk på Foam Gallery, og besto av prosjektpresentasjoner, forelesninger, debatter, bildekritikk, redigering og møter med masterne.

F.v Dewi Lewis, Sarah Elliott, Antonin Kratochvil, Giulio Di Sturco og Alvaro Ybarra Zavala redigerer Sarahs prosjekt «Poor Choices», om kvinner som tar illegal abort i Kenya. Foto: Andrea Gjestvang

Prosjektene våre dannet grunnlag for mye av diskusjonen og opplegget. Vi skulle presentere prosjektet, vår tilnærming og forsvare valgene vi hadde tatt underveis. Deretter delte vi oss i mindre grupper med to mastere i hver, og redigerte ned materialet til en historie på ca 10 bilder, som vi deretter skulle presentere for de andre gruppene.
Det var utfordrende, mange var uenige i valgene masterne gjorde, og masterne var uenige seg imellom. Men litt av poenget med Masterclass, er at man skal plukke den informasjonen man synes er relevant for seg selv.

Etter grupperedigeringen, skulle vi presentere utvalget for de andre. Det var en interessant prosess, som ga oss nye ideer om hvordan vi kan bygge opp dramaturgien i en historie gjennom valg av bilder. Foto: Lisette Lemus

Den moderne imperialisten
Hver master holdt en forelesning, hvor de knyttet sine egne erfaringer og virke sammen med problemstillinger som var relevante for oss. Spesielt interessant var forelesningen til Alejandro Castellote. Med bakgrunn fra kunstfotografiet og med mye aktivitet i Sør-Amerika, lanserte han utfordrenden påstander om den klassiske fotojournalisten som den «moderne imperialisten»: Vi reiser ut for å oppdage ukjent land (spesielt fattigere deler av verden), ofte for å fotografere svakerestilte menneskegrupper, under påskudd av å gi dem en stemme.

F.v. Alvaro Ybarra Zavala, Dewi Lewis, Maggie Steber, Saiful Huq Omi og Giulio Di Sturco under Alejandro Castellotes foredrag. Foto: Andrea Gjestvang

Castellote stilte spørsmålstegn ved denne motivasjonen og hva det egentlig fører med seg, og han viste eksempler på hvordan det iscenesatte kunstfotografiet tok for seg beslektede problemstillinger. De fleste fotografene i gruppa følte seg truffet av Castellotes beskrivelser, og diskusjonene strakk seg utover hele resten av uka.

Alle prosjektene ble printet ut og hengt opp på plater, dermed kunne vi flytte rundt på bildene som vi ville. F.v. Ed Ou og Lisette Lemus jobber med utvalget før gruppepresentasjonen. Foto: Andrea Gjestvang

Den vanskelige oppsummeringen
I løpet av uka i Amsterdam, ble studentene en veldig sammensveiset gjeng. Samtalene om foto, utfordringer knyttet til jobben vår eller lufting av nye ideer fortsatte ofte over middagsbordet og i baren på kveldene. Det var et fantastisk privilegium å bli så godt kjent med de andre fotografene og prosjektene deres. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg se for meg hvert eneste bilde i persistence-prosjentene til de andre studentene.

Siste kvelden var det bokslipp – noe alle hadde ventet spent på. F.v. Maggie Steber, Maisie Crow, Saiful Huq Omi, Ed Ou og Justin Maxon ble intervjuet om Masterclassen og prosjektene sine på scenen. Foto: Sarah Elliott

Det er vanskelig å summere opp de viktigste erfaringene og ideene jeg har tatt med meg fra Masterclass. Jeg tror det er noe som vil vokse med tiden, og bli enda klarer for meg etterhvert. Jeg har fått nye ideer og tanker om hva jeg har lyst til å jobbe med fremover og hvorfor. Selve Masterclass og arbeidet i forkant med persistence-prosjektet, tvang meg til å reflektere over mine egne prosjekter og hva jeg vil med dem.

Konkret kunnskap, gode råd og et utvidet nettverk og nye venner, blandet med nye visjoner og ideer, er kanskje det viktigste jeg sitter igjen med etter Masterclass.

Gruppebilde i hagen på Foam Gallery siste dagen. Foto: Eefje Ludvig

Et utvalg av alle persistence-prosjektene kan ses på World Press Photo.
Det er mulig å kjøpe Persistence-boka her.